Nyheter

Wam-Kams offensive garde har de siste ukene blitt slaktet for deres ineffektivitet foran mål. Kritikken skulle likevel vise seg å være en skikkelig vitamininnsprøytning – så kraftig at selv Antidoping Norge måtte sperre opp øynene.

ABILDSØ KUNSTGRESS (wamkam.no): (Rustad Abildsø - Wam-Kam 1, 3-6) Etter en turbulent vårsesong med opp- og nedturer hadde Wam-Kams beste en siste mulighet før ferien til å vise hva de er gode for. 

Solen hadde akkurat begynt å synke lavere på himmelen, kledd i sin gyldne glød, da vi møttes på Abildsø kunstgress. Omgivelsene var som et maleri, med Østensjøvannet nedenfor banen, fuglesang som bakgrunnsmusikk og en lett bris som danset gjennom trærne rundt fuglereservatet. Været var perfekt – en mild, varm kveld som omfavnet oss og skapte en følelse av magi i luften. Det var en kveld som var skapt for fotball, og alt lå til rette for en uforglemmelig kamp før sommerferien. Forventningene svevde i luften, WK-fansen var på plass og vi visste at dette skulle bli en kamp å huske. 

Ble slaktet i podcast, slo tilbake umiddelbart

Etter å ha gått gjennom brorparten av vårsesongen i måltørke, fikk Wam-Kam 1-profilene Fabio Miracco og Eimund Skogheim det glatte lag i siste utgave av publikumsfavoritten WK-podden. Torsdag slo de tilbake med to scoringer hver i oppgjøret mellom Wam-Kam 1 og Rustad Abildsø.

I etterkant av kampen har redaksjonen klart å få en respons fra WK-poddens Preben Skadsheim om den umiddelbare effekten:

- Hvis vi hadde visst det at det skulle funke SÅ jævlig bra, så hadde vi selvsagt tatt tak før. Sånn sett tar vi på oss vår del av skylden for WK1s svake resultatrekke.

Mye tyder på at det kan bli en toxic høstsesong i vente dersom den frie, uavhengige pressen innbiller seg at offentlig utskjelling har en positiv påvirkning på prestasjonene.

Tro, håp og golazo

Rett før kampstart er det obligatorisk å hilse på dommer og motstanderlaget. På vei mot midtbanesirkelen kommer en lettjoggende Eimund. Han smiler like bredt som en kar som finner ut at svigermor har avlyst besøket. Han utsrålte en uovervinnelig tro på at dette er dagen. 

- I dag skjer det. Vi kommer til å score! Sier en opptimistisk Eimund til like håpefulle Fabio.

Og det tar ikke mer en fire minuter før Eimund leverer. Han drar seg innover rundt 16 metersstreken og prikker ballen i nærmeste kryss. ENDELIG! Man kunne merke en lettelse i hele laget. I kamp etter kamp har det vært stang ut og poeng tapt, men nå er forbannelsen over og Rustad Abildsø aner ikke hva som er i vente resten av kampen. 9 minutter senere kommer 2-0 målet etter mye klabb og babb foran mål etter en super corner fra Carl Henrik. Sesongens "dårligste" mål går til den nybakte pappaen Ville (WKs daddy har han alltid vært). 3-1 målet kommer like før pause.  Magnus Ra legger inn til Fabio som får stå helt alene på fem meter. Fabio hadde så god tid foran mål at han kunne ha skrevet ned og reflektert over fem av livets store gåter før han bestemte seg for hvordan han skulle score. Han bestemte seg for å vente til midtstopper og keeper kom ut og presset, for så å dra av begge to og putte ballen i kassa. Syv minutter inn i andre omgang finner Fabio seg igjen på rett sted til rett tid og styrer ballen inn med skulderen, utenfor rekkevidden til keeperen, etter at corneren ble akkurat litt for lang for ham.

Bend it like Carl 

Sondre Herstad har siden signeringen i 2017 vært WKs selvutnevnte superpotet. Den gang var det midtspiss som var den foretrukkende posisjonen. Men fra superpotet til nypotet, så har det blitt høstet frem en skikkelig potatis i Carl Henrik. Carl er hovedsakelig ving, men måtte vikariere for Petter DO på venstrebacken forrige kamp. Denne kampen ble det anker og Carl var ikke super happy selv om han visste at ingen andre kunne gjøre jobben bedre enn han. Etter 74 minutter spilt leverte han også et øyeblikk av ren magi som kunne fått selv Beckham til å nikke anerkjennende. Fra midtbanen, med en selvtillit som grenset til galskap, siktet han inn og sendte ballen på en fantastisk bue rett i mål. Publikum gispet, og keeperen sto som forsteinet. Det var et øyeblikk som vil bli husket – en "Beckham-reprise" med en dose av Carl Henriks egen flair. I sluttminuttene blir Eimund spilt fri alene mot keeper. Med tilsynelatende lave skuldre etter hans første mål tidligere i kampen er han iskald og plasserer ballen nedi hjørnet. Kampen ender 6-3 til Die Oransj. 

Løp eller bot?

Det er litt vemodig å ta ferie når WK-toget endelig er igang igjen. Coach Hoff har med urokkelig besluttsomhet reintrodusert løpekrav denne sommeren, med håp om å holde gutta i toppform til den kommende høstsesongen. Det blir en tøff kamp mot sofaen og fristelsen til å nyte solskinnet med en kald pils i hånden, men Hoff har stått på sitt: ingen unnskyldninger, bare løpesko og svette. "Vi kan ikke risikere at gutta er mer opptatt av å løfte ølglass enn å score mål!" Hoff sa aldri dette konkret men vi vet at det er det han tenker. Av erfaring er Hoff vel vitende om at sommersesongen er et potensiell minefelt av fanteri og fristelser. Det vil også forekomme bøter for de slappfiskene som ikke løper 7,5 km i uka med en gjennomsnittshastighet på 10 km/t. Styreleder og delt toppscorer Ra er kjapt ute med å melde at det bare er å sende boten med en gang. 

Wam-Kam 1 går inn i sommerferien med en respektabel 5. plass på tabellen, bare 5 poeng unna topp 3 og et komfortabelt pusterom på 8 poeng til bomsene på feil side av nedrykksstreken.

 

Wam-Kam Xl: 4-3-3

Sondre Jacobsen 

 

Åsmund Gisholt

Ville L. Borring (C)

Sondre Herstad 

Aru(rann) Ananthaharan

 

Carl Henrik Lindström 

Andres Hammersbøen

Ole Jørgen Glesaaen

 

Magnus Ra 

Fabio Miracco

Eimund Skogheim

 

Supersub: 

Bjørnar H. Nilssen 

 

Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves

I skjæret av en sol som sakte daler,
stod Eimund med et blikk som aldri svaler.
Hans føtter lette som en sommervind,
men hjertet tungt, så mange bommer i sinn.

På gresset grodde drømmer, nådd og knust,
i kampens hete, han fant sin trøst.
Men nettets tråd var ofte uten kyss,
en lengsel etter mål, et evig gys.

Så kom den dag, da håpet fikk sin glans,
i kveldens gyldne, myke, varme krans.
Han løp mot mål, med blikket skarpt og klart,
og ballens bue, så presis, så sart.

Et mål som kom fra hjertet, rent og kjært,
og jubel steg fra marken der han lærte.
I nettets favn, en triumf så søt,
en seier vunnet, med hver nerve bløt.

Eimund, vår helt, i kveldens siste skjær,
han fant sin fred, og fotballens begjær.
Hans navn vil klinge, som en mytisk sang,
et mål i minne, der vi alle hang.

GOD SOMMER!