Nyheter

Reisebrev fra Wam-Kams EM-korrespondent: – Fotballen vant da Norge tapte


WKs utskremte korrespondent, Petter Christiansen, kommer med en brannfakkel i dette reisebrevet fra EM-landet Tyskland. 

Skrevet av: Petter Christiansen

Berlin, 14.06.2024. Åpningskamp. Tyskland-Skottland i München: 

Fire måneder har gått siden jeg flyttet til Berlin. I dag starter EM. Tyskland-Skottland. Hjemmenasjonen mot små underdogs fra det kalde nord. Da er det jo fristende å tenke, det kunne vært oss. Burde vært oss, vil mange mene, Tyskland-Norge i åpningskampen i EM 2024.  

Så langt har oppholdet mitt i Tyskland vært fylt av fotball, øldrikking og klubbing (og litt jobbing). Likevel har fotballen fra tilskuerplass på flere ulike nivå vært høydepunktene.1., 2. og 3. Bundesliga og Regionalliga Nordøst. Det har vært mange sterke inntrykk. Her får dere en liten oppsummering: 

  • Høyreekstreme fotballfans som brakte løs mot venstrevridd arbeiderklasse, i lokaloppgjøret Lokomotiv Leipzig – Chemie Leipzig. 

  • På tredje nivå hos Erzgebirge Aue øst i Tyskland, ble jeg vitne til at samtlige hjemmefans drømte seg tilbake til de gode dagene i DDR-tiden. Et tilsvar til at ting ikke står så bra til i Øst-Tyskland, hvor både arbeidsledigheten og høyrepopulistiske partier skyter i været. 

  • På Hansa Rostock kamp fikk jeg servert sesongens desidert mest imponerende tifo på nært hold. De mildt sagt upopulære hjemme-ultrasene firte opp en gigantisk tifo med tre maskerte ultras som hold et skjert med tittelen «Tusen fiender – Ingen venner». Ett stikk til motstanderlaget Karlsruhe som er vennskapsklubben til Hansa Rostocks erkerival Hertha Berlin. Når spillerne entret banen ble en del av tifoen droppet og en ny tekst kom til syne: «Slik knyter du vennskap», hvor bokstavene var sydd sammen av supporter-skjerf som Hansa-ultrasene hadde stjålet fra sine rivaler. 

  • Og sist, men ikke minst fikk jeg med meg avskjeden til Marco Reus i Borussia Dortmunds siste hjemmekamp. Reus avsluttet kalaset hele med å spandere gratis øl på både meg og resten av stadion. 

Et bilde som inneholder fotball, konstruksjon, arena, Sportsarena

Automatisk generert beskrivelse

Wam-Kam-stjerne i baris

Så opplevelser har det vært nok av. Men likevel føles det ut som det er nå det starter. Med Fotball-EM. Jeg hadde jo tenkt på det ganske lenge, at å bo i Tyskland under fotball-EM, ville vært helt konge. Og kanskje spesielt som nordmann. Med Ødegaard og Haaland i perfekt alder. Hvem vet hva vi kunne utrettet i Tyskland sommeren 2024? Det tenkte jeg i alle fall, da jeg sommeren 2022 var på Friends Arena i Stockholm og så Norge høvle over Sverige. Erik Nakkerud, vår gode lagkompis, var så visst enig og feiret framtiden til det norske landslaget med et slags lettvint indianerkostyme bestående av baris og polarbrødpose på hodet. 

Et bilde som inneholder mann, person, Menneskeansikt, klær

Automatisk generert beskrivelse

Troen på Norge fortsatte. Nei, det ble riktig nok ikke seier i Nations League, men hvem brydde seg? Over to kamper viste vi Sverige hvem som var storebror. Alle så at Nordens framtid tilhørte Norge. EM-kvalikken skulle gå greit. Vi fikk en litt skjev start med tap mot Spania og poengdeling mot Georgia. Men når Skottland kom på besøk i fjor sommer. Da lå vel alt til rette for at vi staket ut kursen mot EM i Tyskland? Lørdagskamp 16:00. Sol og 25 grader. Utsolgt Ullevaal. Norges stjerner var alle klare og i toppform. Fulle skotter veltet rundt omkring stadion med kilten både den ene og andre retningen.

Og som forventet, vi rundspilte dem. I 86 minutter. Men så var det slutt. To misser fra Leo Østigård. To mål imot. Så fort ryker et EM. Så fort ryker en plan for et opphold i Berlin. Hva var vitsen med å dra ned til Berlin nå, uten Norge, uten Haaland og Ødegaard? 

«Norge er rævva ass»

Etter Norge-Skottland var vi en slukøret gjeng som tok turen til Andys i Stortingsgata for noen øl. Det var tross alt lørdag. Først møtte vi en gjeng fra Oslo vest, i hvite skjorter og linbukser. Etter en hel dag på white-party på utestedet Lavvo, hadde behovet for en deilig pause på «brun pub» meldt seg, for «å få seg noe ordentlig å drikke». De lurte på hva vi gjorde. Vi svarte med et skuldertrekk og sa spakt at vi tapte.

«Åh, har det vært kamp i dag?» «Hvem da?» «Norge?» «Norge er rævva ass». Kom det fra den hvitkledde gjengen. 
De syntes vi var så nedfor at de kjøpte sambucca og øl til oss. Mange sambucca. Etter hvert ble humøret bedre, og det steg ytterligere da enda fullere skotter kom veltene inn på puben. De var overstrømmende, de klemte oss, og sa «Sorry, it was a robbery, mate. Norway deserved the win. Sorry. But I’m so happy». En ny runde påspandert som plaster på såret, kun øl denne gangen, heldigvis. 

Heia Skottland! Og heia EM! 

Skottene var de lykkeligste sjelene jeg har sett på lenge. Nå så det bankers ut for disse ravfulle gærningene i kilt. Skottene skulle til Tyskland. De skulle overstrømme tyske torg, tog og stadioner, med sang, sekkepiper og ekte sjarmerende, offentlig fyll. 

Jeg tittet bort på White party-gjengen og tok den tunge erkjennelsen inn over meg. I dag tapte vi. Og vi tapte ufortjent. Men likevel, fotballen vant. Europa vant, Tyskland vant. For hva er vel ikke bedre å enn å ha med lag som Skottland i et mesterskap? Jeg skjønt med ett, ja, drit i Norge, jeg skal dra til EM uansett. En måned for å feire fotballen og Europas beste fotballkulturer. 

Og når jeg sitter i Berlin og skriver dette, og har møtt skotter, skålt og kost meg i oppvarmingen. Vi hører historier om at 200 000 skotter har inntatt München for å følge åpningskampen. De har visstnok drukket tom de fleste sentrums-pubene for øl allerede kl 12:00. Da er fasiten klar. Det var helt riktig at det var Skottland som kom til EM. Heia Skottland! Og heia EM! 


Har du ikke hørt Wam-Kams offisielle klubblåt? Da kan du gjøre det her: