Nyheter

«La opp»: Ståle med hat trick i seniorkamp nr. 500 (!)

Jonas #10 don Wikborg tir. 7 mai  Kampdetaljer


Men det holdt likevel ikke til seier i jubileumskampen.

Heming - Wam-Kam 3, 7-4

HEMING KUNSTGRESS (wamkam.no): Han hadde egentlig lagt opp, men evigunge Ståle Bjørnersen (41) klarte ikke holde seg unna - og i sin 500. seniorkamp scoret han like gjerne hat trick.

Ettersom undertegnede ikke var til stede på Heming kunstgress, er det vanskelig å beskrive målene ytterligere. Men det var sikkert langskudd fra egen banehalvdel. Ståle er i hvert fall ikke fremmed for å prøve lykken slik.

Tre mål var imidlertid ikke nok. Det endte 7-4 i favør hjemmelaget. Heller ikke WK2 kunne juble for seier mandag. Hele 1-9 ble det i sekken mot serieleder OSI 3. 

Men nok om det, og tilbake til gamlefar Bjørnersen. Etter å ha debutert som seniorspiller som 15-åring for 25 år siden - mot Nesbyen i en treningskamp vinteren 1994 - virket karrieren å være over da han som pappa Kalleviks assistent var med på å lede WK til opprykk fra 5. divisjon. Det uttalte han svart på hvitt overfor WK-redaksjonen.

- Hvorfor legger jeg opp? Fordi jeg er 41 år, er vel det enkleste svaret. Men også fordi jeg har lyst til å gi meg før jeg blir skikkelig dårlig, fordi kroppen har sagt nei i mange år allerede, og fordi jeg ikke lenger hadde lyst til å dra på trening i januar, sa han i et hittil upublisert intervju gitt på våren 2019.

Det fikk WK-redaksjonen til å nå ut til folk Bjørnernsen har spilt med. Ta en titt her:

- Det var egentlig ikke noen tøff avgjørelse å ta, sjøl om jeg naturligvis kommer til å savne øyeblikk som å få drømmetreff på volley med venstra borte mot Fossum, og det å være del av en jævla bra gjeng. Det er nettopp det å være del av et lag som har vært det viktigste for meg med å spille fotball. På alle nivåer. Det å spille på et lag som funker dritbra, og hvor man løfter hverandre til noe man ikke hadde kunne klart på egenhånd, og det å bygge et lag, en kjemi og et samhold som trener er helt magisk. Mine opplevelser med gruppedynamikk, og det å bygge team fra fotballen, var avgjørende for at jeg valgte å ta en master i psykologi. I tillegg møter du utrolig mye bra, og rare, folk innenfor fotballen. Så utrolig mange karakterer jeg har møtt, og så mange gode historier jeg sitter på. Når du har spilt seniorfotball i 25 år, så opplever du litt av hvert, fortsatte en tydelig emosjonell Bjørnersen.

SVART-HVITT: Ståle Bjørnersen (øverst t.v.) etter Jevnakers 8-0-seier mot Lunner i 2002.

Han mimret tilbake til høsten 2015 og beskriver laget - med forsvarsrekka med Lars Ove Løseth (keeper), André Uberg og Ville Lande Borring som stoppere, Håvard Haraldsen og Denis Ligonja som backer og han selv om Simen Albin Thøgersen på midten - som trolig det beste WK-laget han har spilt på.

25 år med seniorfotball ga imidlertid ikke bare minner fra tiden i Wam-Kam, naturlig nok.

- Mine beste minner fra fotballen...hmmm... Må jo trekke fram 97-sesongen med Geilo, hvor vi vant alle seriekampene i 6.div og jeg scoret 50 seriemål, noe som førte til både prøvespill på Bryne og kontrakt med Hønefoss BK. Året etter fikk jeg da med meg både opprykk fra 5.div med andrelaget i Hønefoss og ikke minst opprykk til 1.div med førstelaget. Det kanskje morsomste fra 98-sesongen var vel at vi slo eliteserielaget Strømsgodset 4-1 i en treningskamp, og at jeg scoret ett av målene. Jeg spilte altså mot Jostein Flo samme år som han slo Brasil, jeg scora og vant. Han scora ikke og tapte. Ålreit fun fact det. Ellers var det utrolig lærerikt og inspirerende å spille med så mange gode fotballspillere som jeg gjorde i Hønefoss, folk som Jan Tore Øverby, Chris Twiddy, Frode Lafton, Ståle Bokalrud og ikke minst legenden Tom Guldbrandsen, sier en fortsatt tårevåt Bjørnersen.

- Fra breddefotball må jeg trekke fram opprykk på første forsøk som hovedtrener både med Ljan og Bækkelaget. Veldig artige opplevelser, gode lag med kjempemiljø og veldig gøy å gjøre det sammen med to gode kompiser som trengerkollegaer, henholdsvis Alex Mythe på Ljan og Eddie Darko på Bækkeaget. Til slutt må jeg trekke fram 2002- og 2003-sesongene på Jevnaker. Da var jeg på mitt beste som fotballspiller, scora mye mål, hadde det veldig gøy sammen med gode kamerater og spilte de beste fotballkampene personlig jeg har spilt. Husker blant annet vi gikk til pause med 5-0-ledelse i lokaloppgjør mot Lunner på Jevnaker, og jeg hadde scora ekte hat trick og hatt to assists. Husker og en legendarisk seier borte mot erkerival Hadeland FK, der vi lå under 0-2, men vant 5-2. Vi vant 3.div i 2003, men dessverre røyk vi på bortmålsregelen mot Elverum i kvalliken, fortsetter han gråtkvalt.

Men det har ikke bare vært oppturer:

- Dessverre var også 2003 starten på nedturen for meg. Det året fikk jeg kroniske lyskesmerter, som varte i fem år, og til slutt blei så ille at jeg ikke kunne bevege meg raskere enn i gåtempo uten smerter. Så tiden da jeg var relativt god i fotball tok i praksis slutt da jeg var 25 (sjøl om jeg spilte fotball i 04-05, så var det stusselige saker og i 06-07 klarte jeg ikke løpe). Heldigvis blei jeg til slutt kvitt smertene, og er veldig takknemlig for at jeg har fått ti år i breddefotballen i Oslo som encore. En annen nedtur må jo være at jeg på to år i førstedivisjon aldri kom på banen i en seriekamp. Var den ultimate benkesliter der, og den siste sesongen i Hønefoss spilte jeg alle posisjoner utenom keeper på andrelaget, satt kun på benken på førstelaget og mistet veldig mye selvtillit og nesten hele særpreget mitt som spiller. Den siste nedturen var vel fra nettopp den sesongen. Vi var på La Manga og i løpet av tre kamper fikk jeg kun spille to minutter. Kom innpå helt på tampen mot Eik Tønsberg. Det endte uavgjort og dermed straffekonkurranse. Der bomma jeg på den avgjørende straffa (skjøt over venstre kryss, Espen Bugge Pettersen lå i motsatt hjørne). Husker at jeg kjente meg voldsomt ubrukelig og veldig lite satsa på etter den kampen, sier han, før smilet kommer på plass igjen.

Bjørnersen ler over hvor lang praten har vart. Alle minnene vekker tydelig noe inne i 41-åringen, og det viste seg altså at nok ikke var nok. Ståle Bjørnersen har figurert to ganger i WK3-drakta siden intervjuet ble gjort, og dermed rundet han altså 500 kamper på seniornivå.

Intet annet enn en meget sterk prestasjon.

Statistikk over alle kamper (inkludert treningskamper, som seniorspiller):

  • Wam-Kam FK 3 2/7 (7-er)
  • Wam-Kam FK 1: 65/9
  • Nordstrand 4: 1/0
  • Ljan IF 2: 2/2
  • Hana IL 2: 7/0
  • Jevnaker IF 2: 3/8
  • Hønefoss BK 2: 59/38
  • Hallingdal FK 2: 3/3
  • Geilo: 55/83
  • Hallingdal FK: 15/11
  • Hønefoss BK 1: 30/6
  • Jevnaker IF 1: 88/73
  • Hana IL 1: 23/8
  • Ljan IF 1: 35/15
  • Nordstrand 2: 17/7
  • Bækkelagets SK: 73/25
  • Wam-Kam FK 2: 22/12
  • Wam-Kam FK 3 2/7 (7-er)

Totalt: 307 mål på 500 kamper. I tillegg har han vært med på opprykk fra 8., 7., 6., 5. (fire ganger), 4. og 2. divisjon og vunnet 3. div. Bjørnersen har vært toppscorer for Geilo, Jevnaker og Bækkelaget, og har også bidratt som spillende trener for Ljan, Nordstrand 2, Bækkelaget og Wam-Kam (assistent).

 Siste Tweets