Nyheter

Endelig er det den tida på året igjen. Den tida da Nakkerud (kom tilbake da, Erik. Please?) tar på seg den strammeste shortsen, Remy Belt gjør comeback og spillende styreleder Dyb Berg slår fast at "Nå er det jammen godt at sesongen begynner, for jeg har fått litt mage i vinter".

Det er klart for seriestart.

Jeg har, som eksil-Wam-Kam'er på Nordmøre, vært så heldig at jeg får skrive en liten epistel om tidligere åpningskamper. En kjapp opptelling viser at jeg nå har gått glipp av nesten like mange åpningskamper (8) som jeg har fått med meg (11), og av naturlige årsaker er det dermed sistnevnte kategori som vies mest oppmerksomhet i denne artikkelen.

TOPPLISTA

1. NIH-Wam-Kam 2-3 i 2011.

Dette var et prestisjeoppgjør av de sjeldne. Flere spillere på begge lag var gode kompiser, noe som førte til en klassisk rivalisering, ikke ulik den en liten, blå gjeng fra halvøya prøver å starte med verdens beste klubb nå. NIH hadde ikke tapt en kamp på flere år, og det ble en knalltøff kamp. Hvis jeg ikke husker helt feil ga Jørund Graadal Svestad oss ledelsen helt i starten av kampen, og til begge lags store overraskelse økte vi til 2-0 ved Øystein Hannisdal. Vi kjempet heroisk mens NIH bedrev power play på vår halvdel, og spesielt Tor Mogstad var enormt god mot en ca tre meter høy kompis av Jørund. Tors tjuvrtriks kom godt med der, for å si det mildt! Det gikk som det måtte gå, og NIH kom tilbake og utlignet fortjent. Vi så sluttkjørte ut, men i stedet for mål til hjemmelaget var det vi som fikk 3-2, ved midtstopper Jan Are Gildestad, mener jeg det var. Sjokkerte NIH-klyser (noen var kanskje trivelige også, men de SÅ skikkelig keege ut) tapte, og vi jublet som om vi hadde vunnet serien. Det gjorde vi nesten (vi tapte returkampen og ble nr 2 i serien, bak NIH).

2. Wam-Kam-Oslo Døves 10-0 i 2009.

Kampen som på mange måter symboliserte starten på oppturen. Den vinteren hadde vi utvidet til to lag, vi hadde hentet en drøss nye, solide spillere, og hadde et uttalt mål om opprykk til 7. divisjon for å få mandagskamper. Dette var debutkampen til legender som blant annet Remy Belt, Øyvind Myklebust og Anders Stivold, og det tok bare seks minutter før Karstein Sollid fant Jørund Graadal Svestad til 1-0. Fun fact: Både i 2008, 2009 og 2010 hadde Kars assist til Legende-Jørund på sesongens aller første Wam-Kam-mål. Vi ledet 7-0 ved pause, etter fire målgivende fra Anders Stivold. Det ble til slutt 10-0, og Remy Belt noterte seg for fire kasser i debuten. I tillegg huskes kampen for Alan Milligans 6-0-scoring og reservekeeper Stian Lysberg Solums lekne flikk-assist på vår 10. scoring. Denne sesongen tapte førstelaget til slutt KM-finalen på straffekonk, etter at vi fikk to annullerte mål i ekstraomgangene i det som var vår aller første kamp med linjemenn. Hater linjemenn. Og Simensbråten, som tok gullet.

3. Bjørvika-Wam-Kam 2 1-5 i 2011.

2011 startet bra for begge lag, og vi trodde vi var på vei mot en kanonsesong etter 5-1 over Bjørvika i åpningskampen. Oppgjørene mot Bjørvika er, meget fortjent, mest kjent for den gangen motstandernes beste spiller ba oss trene på innkast, mens Jon Bergmann kontant svarte "Gå hjem og vask fitta di!". Dette sitatet er høyt oppe på lista over legendariske episoder i Wam-Kam, sammen med da Bjørnar Nedal falt etter å ha snublet i kunstgresset ("NNnnnnnngghg" var lyden) under oppvarming på Dælenenga, og ikke minst da Rasmus Eriksen fikk gult kort mot Oldenborg 3. Dette fordi Eriksen, som mente han skulle ha frispark i forkant av en Oldenborg-scoring, løp etter dommeren og ropte "Han knulla jo me i ræva, dommar!". Jon Rømmens "Opp med skjorta og klaske seg selv på magen" da han feilaktig fikk straffe imot for hands er også god. Lista er lang. Uansett: vi knuste Bjørvika, blant annet etter scoring av Simen Dyb Berg (!). I kjent stil tapte vi de fire neste, og gikk sju uten seier, etter at vi blant annet gikk fra 1-1 ved pause til 3-9 mot Grüner 3. 

4. Hammersborg-Wam-Kam 1-3 i 2013.

Hammersborg hadde vært relativt dårlige året før, men en ny gjeng tok over laget, og disse var rett og slett bra. De endte til slutt på andreplass i 5. divisjon, bak oss, og lite visste vi denne serieåpninga at dette var en toppkamp. En tett, sjansefattig kamp ble tippet i vår favør etter scoring av blant andre Fredrik Sæland og matchvinner Ulf Lund, og med unge, lovende Mats Berg, dr. Borring og to stk Ligonja på plass måtte det bli en god sesong! Burvokter Daniel Grepperud Olsen stod en meget god match, mens Ergo bar kapteinsbindet. Good times!

5. Wam-Kam-Lommedalen 2 4-0 i 2010.

Vår første kamp i 7. divisjon endte som den måtte, med seier. 1-0 kom, som vanlig, ved Jørund etter assist fra Kars, med påfølgende "JADDA!" fra Jørund. Vi møtte et brukbart lag, og 2-0 kom ikke før i 80. minutt, da ved Remy Belt etter pasning fra Joachim Henriksen. Noen minutter senere scoret Belten sitt andre for dagen, før Adrian Pretorius stanget inn 4-0 etter hjørnespark. Høydepunktene kan nytes her.

I nærheten: Sagene-Wam-Kam 2-3 i 2016 (Ja, Jonas, målet ditt var garantert dritfint, men jeg fikk dessverre ikke sett det, så derfor kan jeg ikke ta det med på topplista), Wam-Kam 2-Skeid 4-1 i 2016 (deilig revansje etter tap i åpningskampen mot samme lag i 2009), Wam-Kam 2-Bislett 2 3-2 i 2010 (knepen seier etter tett og tøff kamp) og Wam-Kam 2-Manglerud Star 2 2-0 i 2012 (grei skuring mot svak motstand, og vi tapte de seks neste), St.Olavskam-Wam-Kam 2 0-6 i 2014 (deilig seier mot svak motstand, antar jeg).

DRITTLISTA:

1. Wam-Kam 2-BI Athletics 4-5 i 2017.

Jeg var ikke der, men faen heller. Vi skal ikke tape mot BI. Ikke er det menn og ikke er det fotball, for å parafrasere skamløst etter noe Ivar Hoff hevder han aldri har sagt.

2. Fjellstrand-Wam-Kam 4-3 i 2012. 

Et av tidenes bitreste tap. To gode lag, men vi kom meget godt ut og leda komfortabelt i det som var debuten til WK-stjerner som Jonas Wikborg og Stoffe Bergqvist. I stedet for at vi punkterte kampen etter å ha ledet klart slapp vi inn mål idet det nærmet seg 90 på klokka. Det var mørkt, det var trist og det var stusselig. Fjellstrand var en trivelig gjeng, for all del, men dette var en kamp vi burde vunnet. Trøsten var at vi pissa på dem i returkampen på Ekeberg, etter mål av blant annet Tor Mogstad, og at vi vant serien. Fjellstrand endte på tredjeplass. Det er den nærmeste plassen til opprykk, som ikke gir opprykk. 1. plassen vår, derimot, ga opprykk. Deilig!

3. Wam-Kam 2-Skeid 2 i 2009.

Andrelagets første kamp noen gang. Vi spilte jevnt med Skeid, men klarte ikke utnytte sjansene våre. De gikk opp til 4-1, men vi kjørte på mot slutten og reduserte til 2-4 snaue ti minutter før full tid. Da gikk lyset på Ekeberg. Jeg er fortsatt bitter, for dette kunne blitt et legendarisk comeback. Liker i hvert fall å tro det.

4. Torden-Wam-Kam 5-1 i 2008.

Vår aller første kamp. Alt lå til rette. Vi var endelig i gang i det norske seriesystemet. Vi skulle knuse Torden, som var en gjeng kurdere født på slutten av 60-tallet. Dommeren var skandaløst dårlig, og de fikk score to offsidemål det stort sett bare er Liverpool som slipper unna med. Så vidt jeg har funnet ut i etterkant var dette den eneste kampen den dommeren dømte i sin karriere. Jørund scoret selvsagt vårt mål på pasning fra Kars, men etter både brent straffe (Kars) og selvmål (Johnny) ble det et klart og fortjent tap. Kampen ble for øvrig spilt en søndag klokka 12.00, og Ørjan Iversen "vant" når det gjaldt å være minst edru etter kvelden før.

5. Wam-Kam 2-Jardar 2 3-3 i 2013.

Uavgjort er dritkjedelig. Vi har gjort verre kamper enn dette, og vi har helt klart spilt bedre kamper. Men med spillere som Belt, Stivold, Sollid, Henriksen og mange solide WK2-spillere hadde vi ståltro på seier. Simen Dyb Berg scora, så da fikk man i det minste med seg et historisk øyeblikk. Ytterligere tre kamper uten seier fulgte, og vi var klare på at vi skulle knuse Jardar 2 i returoppgjøret. Vi tapte 0-4.

Andre åpningskamper verdt å nevne: 

Fossum-Wam-Kam 3-2 i 2014 (surt å tapte første kamp i 4. div), Bøkeby-Wam-Kam 3-2 i 2014 (leste referatet, og der stod det at vi burde vunnet. Det velger jeg å stole blindt på), Sagene-Wam-Kam 2-1 i 2017 (vi var helt sikkert de moralske vinnerne her også, regner jeg med. sju uten tap i starten dette året, noe sier meg at vi er best på høsten), Frigg 5-Wam-Kam 2 2-2 i 2015 (dritkjedelig med uavgjort)

Gleder meg til kveldens WK1-kamp mot Vi Spiller Fotball FC, som Vinderen kaller seg (hørt noe så dumt?), og WK2-kampen Fire Lys (de slo Fremad Famagusta 3-1 i OBOS cup, så er sikkert brukbare) kan settes på toppen av topplista!

Lykke til med sesongen, alle svarte og oransje der ute!